Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

32. Gjerrighet

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

«Gjerrigknarken og den tankeløse
gir ikke noen gaver.
Den som vil se gode resultater,
bør være fornuftig og gi gaver.»

En annen av gudene sa:

«Det som gjerrigknarken er redd for
og som gjør at han ikke vil gi noe,
nettopp det er den faren han utsetter seg for:
Sult og tørst er hva gjerrigknarken er redd for.

Men det er nettopp dette som rammer den tosken
enten i denne verden eller en annen verden.

Derfor bør han fordrive sin gjerrighet
og gi gaver, slik at gaven kan rense ham.
Da vil han med egne hender gjøre noe godt
som kan gi ham et godt grunnlag i den andre verden.»

En annen av gudene sa:

«De som vandrer veien i godt selskap
og deler det lille de har,
de forsvinner ikke blant de døde,
det er en evig lov.

Noen gir av det lille de har,
andre holder på sitt selv om de har mye.
De som gir av det lille de har,
regnes som likeverdige med dem som gir tusener.»

En annen av gudene sa:

«Det er vanskelig for giveren å gi en gave,
ja, slike gjerninger er vanskelige å utføre.
Dårlige mennesker har vondt for å bedre seg,
for det er vanskelig å følge de godes praksis.

Derfor venter forskjellige resultater
på gode og dårlige mennesker.
Dårlige mennesker havner i helvete,
mens de gode kommer til himmelen.»

En annen av gudene sa:

«Hvilket av disse versene var best, Mester?»

«Alle versene var gode. Men hør nå på mitt vers:

«Den som eier hundretusener
og som gir noen tusen av dette,
er ikke verd en brøkdel av ham
som lever i samsvar med læren,

selv om han lever fra hånd til munn
og deler det han har med sin hustru,
men som likevel gir av det lille han har.»

En annen av gudene sa:

«Hvorfor er ikke en slik storslagen ofring
likeverdig med gaven fra et godt menneske?
Hvorfor er ikke en gave på tusen
fra den som eier hundretusener
verd en brøkdel av det den fattige gir?»

Mesteren svarte:

«Noen gir gaver selv om de oppfører seg dårlig.
De slår og dreper, og etterpå gir de trøst.
Slike gaver hefter det tårer ot smerte ved.

De er ikke verd en brøkdel
av det et godt menneske gir.
Derfor er ikke en gave på tusen
fra den som eier hundretusener
verd en brøkdel av det den fattige gir.»