De mellomlange tekstene

Mahahatthipadopamasutta

28. Den store teksten med lignelsen om elefantens fotspor

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Der henvendte Sariputta seg til munkene og sa:

«Hør, mine venner!»

«Ja vel, min venn,» svarte munkene.

Sariputta sa:

«Samtidig som sporet av elefant innbefatter alle de kjennetegn som særpreger spor etter levende vesener som vandrer i jungelen, er det også det største av alle disse sporene. På samme måte innbefatter de fire edle sannheter alle sunne sinnstilstander.

Hvilke fire? Det er den edle sannhet om lidelse, den edle sannhet om lidelsens opphav, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien som fører til lidelsens opphør.

Men hvordan er den edle sannhet om lidelse, mine venner?

Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg. Kort sagt, de fem involveringsgruppene innebærer lidelse.

Hva er så de fem involveringsgruppene?

Det er form-involveringsgruppen, følelses-involveringsgruppen, identifikasjons-involveringsgruppen, handlingsimpuls-involveringsgruppen og skjelneevne-involveringsgruppen.

Og hva er så form-involveringsgruppen? Det er de fire grunnelementene og de egenskapene som er avledet av disse.

Og hva er så de fire grunnelementene? Det er jordelementer, vannelementer, ildelementer og vindelementer.

Og hva er så jordelementet? Jordelementet kan finnes innvendig eller utvendig.

Og hvor finnes jordelementet innvendig?

Det er det som oppleves som fast og hardt i kroppen, som hodehår, kroppshår, negler, tenner, hud, kjøtt, sener, knokler, beinmarg, nyrer, hjerte, lever, mellomgolv, milt, lunger, tarmer, spiserør, magesekk, ekskrementer, eller hva som ellers oppleves som fast og hardt i kroppen. Dette kalles det innvendige jordelementet.

Og disse innvendige eller utvendige jordelementene er bare jordelementer, mine venner. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ’Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.’ Når jordelementene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av jordelementene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av jordelementene.

Noen ganger kommer de utvendige jordelementene i uorden, og da forsvinner de. Når vi ser at disse ytre jordelementene er forgjengelige, at de blir ødelagt, forsvinner og blir borte, enda så store de er, hvordan kan vi da tro at denne forgjengelige kroppen som er basert på begjær, skal være ’meg’, ’min’ eller noe som ’jeg er’?

Så hvis noen skulle skjelle ut en munk, kritisere ham, anklage ham og irritere ham, innser han følgende: ’Denne ubehagelige følelsen har oppstått fordi jeg hører dette. Men den er betinget. Den er ikke ubetinget. Og hva er den betinget av? Den er betinget av sanseinntrykk.’

Han ser at sanseinntrykkene er uvarige, følelsen er uvarig, identifikasjonene er uvarige, reaksjonene er uvarige og skjelneevnen er uvarig. Da fokuserer han sinnet sitt bare på grunnelementet, slik at han finner glede og ro og ser det hele som interessant.

Sett videre at noen skulle oppføre seg dårlig og voldelig mot en munk og slå ham med nevene, med steiner, stokker eller sverd. Da innser han følgende: ’Denne kroppen er slik at den er utsatt for slag med never, steiner, stokker og sverd. Men i lignelsen om sagen sa jo Mesteren: ’Sett at dere skulle bli overfalt av røvere som sager av dere lem etter lem med en grov tømmermannsag. Hvis dere da føler hat, følger dere ikke min lære.’ Da får jeg styrket mitt pågangsmot så jeg ikke blir sløv, oppmerksomheten blir fast og uten vakling, kroppen blir rolig og uten stress, og sinnet blir samlet om ett punkt. Da kan denne kroppen gjerne bli truffet av neveslag, steiner, stokker eller sverd, for jeg følger Buddhas lære.’

Hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, men uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt, blir han dypt grepet av dette og tenker:

’Det er sannelig ille for meg, det er sannelig ikke bra for meg, det gir dårlige resultater for meg, det gir sannelig ingen gode resultater for meg at jeg tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt!’

Det er som når en svigerdatter blir dypt grepet når hun ser sin svigerfar. Slik blir også munken dypt grepet hvis han tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, men uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt:

’Det er sannelig ille for meg, det er sannelig ikke bra for meg, det gir dårlige resultater for meg, det gir sannelig ingen gode resultater for meg at jeg tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt!’

Men hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten etter at han har etablert en sunn sinnslikevekt, blir han glad. Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.

Og hva er så vannelementet? Vannelementet kan finnes innvendig eller utvendig.

Og hvor finnes vannelementet innvendig?

Det er det som oppleves som vått og fuktig i kroppen, som galle, slim, puss, blod, svette, fett, tårer, vevsvæske, spytt, snørr, leddvæske og urin, eller hva som ellers oppleves som vått og fuktig i kroppen. Dette kalles det innvendige vannelementet.

Og disse innvendige eller utvendige vannelementene er bare vannelementer, mine venner. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ’Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.’ Når vannelementene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av vannelementene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av vannelementene.

Noen ganger kommer de utvendige vannelementene i uorden, slik at de oversvømmer både landsbyer, små og store byer, distrikter og hele regioner. Noen ganger synker vannet i havet slik at det trekker seg hundre mil tilbake, eller det trekker seg to, tre, fire, fem, seks eller opp til sju hundre mil tilbake. Noen ganger er havet så dypt som sju palmestammer, andre ganger er det så dypt som seks, fem, fire, tre eller to palmestammer, eller som bare én palmestamme. Noen ganger er havet sju mannshøyder dypt, eller det er seks, fem, fire, tre eller to mannshøyder dypt, eller det er bare én mannshøyde dypt. Noen ganger er havet bare en halv mannshøyde dypt, eller det står bare opp til hoftene, til knærne eller til anklene. Noen ganger er det ikke så dypt at du blir våt på tærne engang.

Når vi ser at disse ytre vannelementene er forgjengelige, at de blir ødelagt, forsvinner og blir borte, enda så store de er, hvordan kan vi da tro at denne forgjengelige kroppen som er basert på begjær, skal være ’meg’, ’min’ eller noe som ’jeg er’?

Hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten etter at han har etablert en sunn sinnslikevekt, blir han glad. Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.

Og hva er så ildelementet? Ildelementet kan finnes innvendig eller utvendig.

Og hvor finnes ildelementet innvendig?

Det er det som finnes av indre ild eller forbrenning, som for eksempel det som gjør oss varme, det som gjør oss eldre, det som oppildner oss, det som fordøyer den maten vi spiser, eller hva som ellers oppleves som varmt og brennende i kroppen. Dette kalles det innvendige ildelementet.

Og disse innvendige eller utvendige ildelementene er bare ildelementer, mine venner. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ’Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.’ Når ildelementene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av ildelementene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av ildelementene.

Noen ganger kommer de utvendige ildelementene i uorden, slik at det blir ildebrann i både landsbyer, små og store byer, distrikter og hele regioner. Ilden raser videre til den kommer til kanten av en grasslette, en vei, et fjell, et vann eller et åpent område, der den slukner fordi den ikke får mer næring. Noen ganger prøver folk å tenne ild med hønsefjær og fyrdrill.

Når vi ser at disse ytre ildelementene er forgjengelige, at de blir ødelagt, forsvinner og blir borte, enda så store de er, hvordan kan vi da tro at denne forgjengelige kroppen som er basert på begjær, skal være ’meg’, ’min’ eller noe som ’jeg er’?

Hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten etter at han har etablert en sunn sinnslikevekt, blir han glad. Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.

Og hva er så vinddelementet? Vindelementet kan finnes innvendig eller utvendig.

Og hvor finnes vindelementet innvendig?

Det er det som finnes av indre vinder eller bevegelser, som for eksempel vinder som går oppover, vinder som går nedover, vinder i buken eller i mellomgolvet, vinder som beveger seg i de forskjellige lemmene, innpust og utpust, eller hva som ellers oppleves som vinder eller bevegelser i kroppen. Dette kalles det innvendige vindelementet.

Og disse innvendige eller utvendige vindelementene er bare vindelementer, mine venner. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ’Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.’ Når vindelementene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av vindelementene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av vindelementene.

Noen ganger kommer de ytre vindelementene i uorden og vinden ødelegger både landsbyer, små og store byer, distrikter og hele regioner. Den siste måneden i den varme årstiden hender det at ikke engang stråene langs takskjegget beveger seg, så da prøver noen å skape litt luftning med et palmeblad eller en vifte.

Når vi ser at disse ytre vindelementene er forgjengelige, at de blir ødelagt, forsvinner og blir borte, enda så store de er, hvordan kan vi da tro at denne forgjengelige kroppen som er basert på begjær, skal være ’meg’, ’min’ eller noe som ’jeg er’?

Så hvis noen skulle skjelle ut en munk, kritisere ham, anklage ham og irritere ham, innser han følgende: ’Denne ubehagelige følelsen har oppstått fordi jeg hører dette. Men den er betinget. Den er ikke ubetinget. Og hva er den betinget av? Den er betinget av sanseinntrykk.’

Han ser at sanseinntrykkene er uvarige, følelsen er uvarig, identifikasjonene er uvarige, reaksjonene er uvarige og skjelneevnen er uvarig. Da fokuserer han sinnet sitt bare på grunnelementet, slik at han finner glede og ro og ser det hele som interessant.

Sett videre at noen skulle oppføre seg dårlig og voldelig mot en munk og slå ham med nevene, med steiner, stokker eller sverd. Da innser han følgende: ’Denne kroppen er slik at den er utsatt for slag med never, steiner, stokker og sverd. Men i lignelsen om sagen sa jo Mesteren: ’Sett at dere skulle bli overfalt av røvere som sager av dere lem etter lem med en grov tømmermannsag. Hvis dere da føler hat, følger dere ikke min lære.’ Da får jeg styrket mitt pågangsmot så jeg ikke blir sløv, oppmerksomheten blir fast og uten vakling, kroppen blir rolig og uten stress, og sinnet blir samlet om ett punkt. Da kan denne kroppen gjerne bli truffet av neveslag, steiner, stokker eller sverd, for jeg følger Buddhas lære.’

Hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, men uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt, blir han dypt grepet av dette og tenker:

’Det er sannelig ille for meg, det er sannelig ikke bra for meg, det gir dårlige resultater for meg, det gir sannelig ingen gode resultater for meg at jeg tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt!’

Det er som når en svigerdatter blir dypt grepet når hun ser sin svigerfar. Slik blir også munken dypt grepet hvis han tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, men uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt:

’Det er sannelig ille for meg, det er sannelig ikke bra for meg, det gir dårlige resultater for meg, det gir sannelig ingen gode resultater for meg at jeg tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten, uten å ha etablert en sunn sinnslikevekt!’

Men hvis munken tenker på Buddha, hans lære og hans fellesskap på denne måten etter at han har etablert en sunn sinnslikevekt, blir han glad. Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.

En del av rommet som er omgitt av stokker, flettede kvister, gras og leire, kaller vi et hus, mine venner. På samme måte sier vi at en del av rommet som er omgitt av knokler, sener, kjøtt og hud, er en kropp.

Hvis øyet er intakt, men det ikke finnes synlige former i synsfeltet, og det ikke oppstår noen sansekontakt, vil ikke den tilhørende bevisstheten oppstå. Hvis øyet er intakt og det finnes synlige former i synsfeltet, men det ikke oppstår noen sansekontakt, vil heller ikke den tilhørende bevisstheten oppstå. Men hvis øyet er intakt og det finnes synlige former i synsfeltet, og det oppstår sansekontakt, vil den tilhørende bevisstheten oppstå. Den synlige formen som oppstår på den måten, hører med i forminvolveringsgruppen. Den følelsen som knytter seg til dette, hører med i følelsesinvolveringsgruppen. Den identifikasjonen dette skaper, hører med i identifikasjonsinvolveringsgruppen. De reaksjonene dette forårsaker, hører med i reaksjonsinvolveringsgruppen, og den skjelnende bevissthet som knytter seg til dette, bli inkludert i skjelneevneinvolveringsgruppen.

Da vet han: ’Slik kommer disse fem involveringsgruppene sammen og blir kombinert. Og Mesteren har sagt at den som ser den betingede tilblivelse, han ser virkeligheten, og den som ser virkeligheten, han ser den betingede tilblivelse. Disse fem involveringsgruppene oppstår betinget av andre faktorer. I den grad man klamrer seg til disse fem involveringsgruppene, holder fast på dem og har lyst på dem, gir det opphav til lidelse. I den grad man mister lysten på dem og slipper taket i et lidenskapelig begjær etter dem, tar lidelsen slutt.’ Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.

Det samme gjelder for øret, nesen, tungen og kroppen, mine venner. Og hvis sinnet er intakt, men ingen ideer inntreffer, og det heller ikke oppstår noen kontakt mellom sinn og ideer, vil ikke den tilhørende bevisstheten oppstå. Hvis sinnet er intakt og det finnes ideer, men det ikke oppstår noen kontakt mellom sinn og ideer, vil ikke den tilhørende bevisstheten oppstå. Men hvis sinnet er intakt og det finnes ideer, og det oppstår kontakt mellom sinn og ideer, vil den tilhørende bevisstheten oppstå. Den idéformen som oppstår på den måten, hører med i forminvolveringsgruppen. Den følelsen som knytter seg til dette, hører med i følelsesinvolveringsgruppen. Den identifikasjonen dette skaper, hører med i identifikasjonsinvolveringsgruppen. De reaksjonene dette forårsaker, hører med i reaksjonsinvolveringsgruppen, og den skjelnende bevissthet som knytter seg til dette, bli inkludert i skjelneevneinvolveringsgruppen.

Da vet han: ’Slik kommer disse fem involveringsgruppene sammen og blir kombinert. Og Mesteren har sagt at den som ser den betingede tilblivelse, han ser virkeligheten, og den som ser virkeligheten, han ser den betingede tilblivelse. Disse fem involveringsgruppene oppstår betinget av andre faktorer. I den grad man klamrer seg til disse fem involveringsgruppene, holder fast på dem og har lyst på dem, gir det opphav til lidelse. I den grad man mister lysten på dem og slipper taket i et lidenskapelig begjær etter dem, tar lidelsen slutt.’ Så langt har munken oppnådd mye, mine venner.»

Slik talte Sariputta, og glade til sinns tok munkene imot Sariputtas ord.